Ikke en hvilken som helst bydel

Paradis er bydelen som har huset både statsministre og skipsredere. Snart huser den kanskje deg og din familie også?

At området ble hetende Paradis, beror utelukkende på flaks. Det kunne like gjerne hett Tveitetræet, som var det opprinnelige navnet på gården som lå rett nord/vest for dagens Paradiskryss. Husmannen på gården skal en gang for spøk ha kalt seg Paradis til etternavn, og dermed var det gjort.

At området faktisk kler navnet godt, eller omvendt, er imidlertid hevet over enhver tvil. Paradis var idyllisk, med grønne høyder og frodig vegetasjon, et populært utfluktsmål for bedrestilte bergensere allerede fra slutten av 1700-tallet.

100 år senere var Paradis et etablert turområde med kafeer, stier og turveier. Med åpningen av den smalsporede Vossebanen i 1883 begynte utbyggingen av Paradis og Storetveit, og området omskaptes sakte til et av byens flotteste boligstrøk. Paradis er fremdeles et av de få områdene hvor man kan oppleve den bergenske bygningshistorien fra midten av 1800-tallet og helt opp til i dag. Først og fremst handler det om villabebyggelse, og hele eliten av Bergensarkitekter gjennom ulike perioder er representert i området.

Dagens Paradis er et veletablert boligområde, desidert blant byens mest populære, med det aller meste av butikker og servicetilbud på plass.